– Oppsiktsvekkende tall

Rentesrente kjenner jeg som økonom svært godt til, men stadig blir jeg overrasket over effekten når jeg lager eksempler for mine kunder. Siste eksempel ble gitt til en av mine bedriftskunder ifbm råd rundt pensjonssparing til deres ansatte. Dette eksempelet synes jeg var så godt at jeg ønsker å dele det med alle våre følgere.

Bedriftsløsning? Se vårt tilbud ved å klikke her.

Tøff periode for privatøkonomien

Nå er vi inne i en periode der mange av oss gjerne skulle hatt mer penger tilgjengelig. Ikke nok med at vi har brukt penger på julegaver og julepynt, men i de siste månedene har vi også fått høye strømregninger. Det jeg poengterer er at det ofte er behov for penger, og gjerne mer enn de man kan eller ønsker å bruke. Jeg håper derfor at dere har kontroll, og gjerne en plan for både forbruk og sparing.  

Egen pensjonskonto

Som dere trolig vet er det nå lettere å lage seg en plan for en viktig del av sparingen; arbeidsgivers sparing til din pensjonisttilværelsen. Ordningen Egen Pensjonskonto ble etablert i februar 2021, og går i korthet ut på at den enkelte arbeidstaker i privat sektor skal få større selvråderett til egen pensjonssparing. Bedre oversikt, lavere kostnader og selvvalg på pensjonsleverandør skal gi mulighet til mer i pensjon når den tid kommer. Pensjonen flyttes til arbeidsgivers pensjonsleverandør eller (dersom du selv tar initiativ) til den leverandøren du ønsker.

Lest denne saken? Et tilbakeblikk på 2021, og tanker om 2022

Eksempel rentesrente – pensjonssparing

Det viktige er at du har oversikt, lav kostnader, tilgang til gode fond, og enkel tilgang til selv å styre pensjonskapitalen. Har du kontroll på dette, kan det gi utrolig større finansielle muligheter for deg som pensjonist. I oppsettet under har vi laget et enkelt eksempel:

Kari Hansen er 38 år. Hun  har jobbet i 15 år og har oppspart kr 150 000 i pensjon via arbeidsgivers sparing (OTP). Hun planlegger å pensjonere seg som 65-åring. I de neste 27 år vil arbeidsgiver tilføre hennes pensjonskonto kr 500 hver måned. Valg av forskjellige fond og risikoprofil i pensjonssparingen gir over tid forskjellig årlig gjennomsnittlig avkastning i opptjeningsperioden.  

I matrisen ser dere i kolonne 2 den samlede pensjonskapitalen oppspart ved 65 år, gitt forskjellig årlig avkastning i spareperioden. Meget stor forskjell. Dersom Kari i tillegg til pensjonssparingen fra arbeidsgiver, privat klarer å spare kr 1 000 hver måned i de samme 27 år, ser vi i kolonne 3 summen av denne private sparingen. Og summerer vi tjenestepensjon og egen sparing i kolonne 4, blir både samlet pensjonskapital og ikke minst forskjellene i samlet kapital enorme. Husk også at etter at pensjonsutbetalingen har startet, vil resterende pensjonskapital kunne stå i aktiv forvaltning og gi ytterligere pensjonskapital og forskjeller.