Ja, hvorfor ikke? Forhold som taler i mot er blant annet inverterte rentekurver (US 2år stat over US 10 år stat), høyeste renter på 15 år, resesjonsfrykt, grønn omstilling og dertil høye kostnader, geopolitisk istid med mer lokal produksjon og resulterende inflasjonspress, krig og ressursallokering mot forsvar og energi, mm. På den positive siden står et amerikansk næringsliv som i mai skapte 339 000 nye jobber, samtidig med at ledigheten i USA steg til 3,7% i mai med en lønnsvekst som var mer moderat enn forventet. Forløsningen i kunstig intelligens, som antas å effektivisere produksjonen med 10-15%, er også positiv sett i et resesjons- og rentestabiliserende bilde. Valuta, det vil si en norsk krone på det svakeste siden korona-utbruddet, kan forstyrre bildet ytterligere. Krona kan fortsatt bli svakere – og den kan bli sterkere.
Vi spår ikke – vi tilpasser oss virkeligheten
Vår jobb er ikke å spå. Vår jobb er å tilpasse oss den virkelighet som kommer opp. Derfor rir vi bølgen, inntil vi ser at den vil stoppe opp. Dette er krevende, men vi har over tid lyktes. Dette er ikke allment akseptert, særlig fordi det antas at man kjøper for dyrt. Men også fordi fallhøyden blir for stor. Alternativet er å ha magiske evner til å kjøpe på bunn og selge på rett verdi er kurs er lik potensiale. Dette med tilhørende dype regnskapsanalyser og en antagelse om å forstå rett pris på aksjen. Vi tror ikke på den slags analytikere og spåmenn. De glemmer at markedet består av mennesker, og at psykologi er en del av spillet. Verdi-basert analyse kan gi indikasjoner, men skjelden fasit. Derfor forholder vi oss til trend – som også inkluderer regnskap og analyse med mer, og tror at kursene vil fortsette oppover.
Vi tror på selskapene og fondene, tror på at de som har vist resultater tidligere er best i stand til å fortsette med det. Det er ikke sannsynlig at løperen som ligger bakerst i et 1500m-felt skal vinne til slutt, det er langt mer sannsynlig at vinneren også underveis er blant de ledende i feltet. Slik er det i idrett, hvorfor skal det i finans være slik at alle har lik sannsynlighet til å vinne?
Våre resultater
Resultatene viser at det de tre siste måneder har vært gunstig å ta begrenset risiko (Lav: 8%). Over siste 12 mnd. har middels risiko vært optimalt med 12%, og vi ser at desto mer risiko vi har tatt, desto svakere er avkastningen blitt. Over perioder der historikk tilsier at aksjer typisk er vinneren – 3 år eller mer- er vi nærmere normalen med middels og høy nokså like. Men siden det har vært høy volatile/svingninger (=utfordrende) de siste tre år er middels vinneren. Enkeltaksjer har virkelig fått føle på turbulensen, og ligger etter. KONKLUSJON: Selv ikke tre år er tilstekkelig for kombinasjonen høy risiko og høyest avkastning. Men at aksjefond – relativt sett – er å foretrekke over en så lang periode, underbygges. Og at de moderate, gjerne globale fondene, kan være de beste alternativene i usikre tider. Se våre resultater. -Inkludert 51% avkastning hiå. på vår enkeltaksjeportefølje.
Hvorfor renter fremfor aksjer?
Stadig ser vi i finansrådgivere som anbefaler pengemarkedsfond, evnt obligasjonsfond, i disse urolige tider. Det ene argumentet er lav risiko på utsteder, det andre høye renter i rentemarkedene. Men ser vi på fakta, og forholder oss til en solid forvalter som for eksempel DNB, har ingen av deres rentefond, eks High Yield, gitt mer enn 0,9% siste tre mnd, max 1,8% hittil i år og max 3,01% siste år. Mulig det blir bedre når renten eventuelt stabiliserer seg, eller går ned igjen. Men pr. nå er det ikke bra nok avkastning i norske rentefond! Vi foretrekker lav-risiko globale utbytte-aksjefond. Vi har også tilgang til globale rentefond – med valutaeffekt – men disse anses som ikke gode nok sammenlignet med nåværende fond.
