Nok en måned kan legges til den positive trenden vi har sett i de globale aksjemarkeder siden oktober 22! Året åpnet storslagent i januar. Februar og mars var noe mer ustabile, mens april har vist styrke. En solid start på året der særlig aksje-sparere med innslag av Europa, Øst-Europa, Norden eks Norge, euro-valuta og teknologi, kan ha hatt en god periode. Et typisk trekk ved markedet de siste 1-2 år har vært at de store, trygge og ledende selskapene har merprestert i forhold til de mindre, noe som også har ført til at indeksfond generelt har fungert bra. Trolig et utslag av høy geopolitisk og økonomisk risiko, med en preferanse for det velprøvde.

Fra inflasjon til stagflasjon?

Kunstig inntelligens er på alles lepper og vil øke produktiviteten, og være en motkraft mot deglobalisering og høye kostnader til såvel det grønne skiftet som forsvar. Dette ventes å dempe en utvikling mot vedvarende inflasjon og høyere renter. Den internasjonale økonomien ser ut til å bevege seg fra fokus på å bekjempe inflasjon, til stagflasjon (fortsatt høy prisstigning men med stagnerende vekst) og resesjon. Rentetoppen kan da være innen rekkevidde – og rentenedgang kan ses i horisonten.

Krona blir mindre verdt – i sum negativt

For oss nordmenn har det vært særlig gunstig å investere i utlandet med en krone som har svekket seg betydlig mot de fleste valutaer. Norske valutaanalytikere sliter med å gi en tydelig å forklaring på dette. En svekket oljepris, nær bortfall av positiv rentedifferanse mot utlandet, en liten økonomi, svekket produktivitet, økt politisk risiko ved svekket forutsigbarhet og dermed lavere tillit fra utlandet, samt det fakta at våre historiske fordeler ved fossil energiproduksjon over tid vil svekkes og dermed også eksporten, er deler av forklaringen. Svak krone er bra for eksport, og fordyrende ved import. Import er en nødvendighet for Norge og nordmenn, ferie i utlandet synes inkludert! I sum kan det hevdes at velstandsgodene utfordres ytterligere!

Egen sparing stadig viktigere – aksjer leverer!

Med dette noe mørke bakteppet vil sparing for eget livsopphold, ikke minst pensjon, bli enda viktigere. Nordmenn sparer helst i bolig, skattekomisjonen foreslår å gjøre dette mindre gunstig. Aksjesparing i bedrifter og i et næringsliv som skaper verdier, vil bli enda viktigere. Et blikk på et globalt indeksfond (i NOK) med historikk fra 2010 viser 413% avkastning. Og at korona-inngangen i 2020, skiftet fra pengetrykking og lave renter til pengeinndragelse og høye renter fra november 2021 til juni 2022, samt børs-/oljeprisfallet i 2018, nærmest blir som små fartsdumper å regne i den enorme utviklingen fra 2010.

Enklere å vurdere våre porteføljer – vi er i Norge og gjør våre vurderinger mot norske kroner

Derfor; Gled dere over gode fond, porteføljer og aksjesparing. Se den gode utviklingen for våre utvalgte fond her. Legg merke til at LAV, MIDDELS og HØY-risiko porteføljene nå sammenlignes med samme referanse – OBX, de 25 mest omsatte selskap på Oslo Børs, og over 12 mnd. Siden ikke alle porteføljer har 3 års historikk, men minst 12 mnd, blir tidsperioden lik. Men ikke minst blir porteføljene, som er i NOK, sammenlignet med en referanseindeks i NOK. Sammenligning med feks MSCI World, Nasdaq eller OMX Stockholm – som er i lokal valuta – ekskluderer valutafaktoren (lokal valuta/NOK). -En faktor som, særlig på kort sikt, kan være minst  like viktig i samlet avkastningsvurdering som selskapsavkastningen.

MIDDELS-portefølje best i en periode med høy risiko i markedet

Da kan vi også analysere utviklingen på våre porteføljer bedre. Vår MIDDELS-portefølje har steget 8% har steget siste 12 mnd. og er den av våre som har levert best avkastning. OBX er ned 1%, verdensindeksen i NOK er opp 16% i samme periode. Siste tre mnd. er LAV og MIDDELS opp 5%, derav er LAV aller best siste mnd med 4%. LAV og MIDDELS viser høy stabilitet og lav risiko i utviklingen. HØY-risk porteføljen er hemmet av nettopp høy risiko i en krevende verden. Risiko for å bomme på selskap, bransje, geografi, valuta, renter, kjøp/salg, geopolitikk, mm. er alltid tilstede, og vi har ikke mestret dette godt nok. Disse risikiene er lavere i de fondene vi bruker på feks LAV risiko. Slike fond kan være obligasjonsfond, hedgefond, stabile globalfond, utbyttefond, mm. Men samtidig skal det sies at HØY over siste tre år har gitt best avkastning (27%), da TIDEN har utlignet mer kortvarige svingninger. Og at hittil i år er HØY best med 16% avkastning. Som en dokumentasjon på mulighetene har vår interne enkeltaksje-portefølje hiå steget 40%!

Jo Helgestad

 

Bookmark and Share