Stabilitet har ikke vært et kjennemerke på børsene det siste året. Tvert i mot. Det har derfor vært krevende å manøvrere seg rundt for å finne de beste fondene. I ettertid ser vi at en mer defensiv tilnærming hadde vært lønnsom. Se avkastning for porteføljen siden 1.sept 2014 og avkastning gjennom året 2019. Når man jager toppene må man bokstavelig talt til tider ned i dalene. Det har skjedd med oss. Avkastningen i aksjeportefølja er pt på 7,5% hiå, mens den mer forsiktige porteføljen ligger på 18,1% hiå. Normalt skulle det ha vært motsatt. Men det viser utfordringene særlig det siste året. Da burde vi holdt oss på “Hedmarksvidda”/slakt terreng fremfor “Jotunheimen”/tøft terreng. Saken er at dersom vi treffer, vil vi klart overgå både forsiktig portefølje og verdensindeks. Kanskje kan en litt forsiktigere tilnærming gi beste resultat over tid? Eller tåler vi fall ned i ura til tider?
Ellers, litt optimisme siste uke og en klar oppgang for den offensive varianten. Litt “ta og gi” i forkant av handelssamtalene USA/Kina har vært bra, og viser potensialet for verdiøkning i porteføljen dersom det kommer virkelig gode nyheter. Videre, om jeg tidligere har pekt på gull og eiendom som mer defensive varianter, vil jeg nå mane til forsiktighet rundt gull og heller trekke frem infrastruktur. En grunn til at vår portefølje holdes uforandret er at mer defensive fond i samme bransje har klart seg meget godt også de siste 4-5 mnd., så vi er helt klart på skuddhold!
0 kommentarer