De fleste er leie. Leie av at et virus skal sette dagsorden. Men slik er det, spørsmålet er hvor lenge – og hvor omfattende. Frykt, smitte, innleggelser og død (i mindre grad) som følge av omikron har siden 20.november skapt frustrasjon, også i aksjemarkedet. Heldigvis kan ikke situasjonen sammenlignes med mars 2020, da pandemien for første gang gjorde sitt inngang og markedene falt betydelig mer. Nå har vi erfaring, metode og ikke minst vaksine, som gjør oss litt mindre utrygge på fremtiden.
Marked og utvikling
Det norske markedet fikk et kraftig fall (ca 5%) i slutten av november. Kursene forble lave til ca 20.des., før vi fikk en gjeninnhenting de siste 10 dagene av 2021 slik at vi ved årsslutt er marginalt under nivået pr 20.nov. Dette er også tilfelle med verdensindeksen. Men her har utviklingen i NOK vært mer stabil som følge av at USD/NOK har steget når kursene har falt. Og motsatt. Dette er som normalt, da en verden i frykt typisk gir en sterk dollar.
I 4.kv. har vår høy risiko-portefølje hatt en utvikling på 10%. Oslo Børs steg rundt 4%. For hele året ble verdistigningen 4%, mot Oslo Børs 23%. Dette er vi ikke fornøyd med. Årsaken ligger særlig i to markante fall innen SMB-teknologi og bærekraft i hhv februar og april. Ser vi over tre år – som vi mener er en mer korrekt vurderingsperiode for aksjer – er avkastningen 89%, mot Oslo Børs ca 50%. Se hjemmesidens resultatoversikt., der også de andre risiko-porteføljene er vist. Siden oppstart i 2014 har vi nå en snitt avkastning på 15,1% p.a., lenke her.
Fondsporteføljen kjenner den enkelte kunde. Vi har vært stabile på flertallet av fond siden i sommer, mens særlig en plass i porteføljen har variert. En av de viktigste lærdommene fra året er at til tider må man vike fra visjoner og idealisme, og tilpasse seg det som fungerer akkurat nå. Oslo Børs, store selskaper, sykliske verdiselskaper, og olje/gass er eksempler på tema som i 2021 har fungert bedre enn hva jeg langsiktig forventer.
2022
Inflasjon, logistikkutfordringer, flaskehalser, redusert pengepolitiske stimuli, samt faktisk og forventet renteøkning – i korte og lange renter, er uttrykk vi stadig hører. Alle aktualisert av pandemien.
Etter pandemiutbruddet har verdens forbruk av opplevelser og tjenester vært begrenset, mens konsumet av produkter har økt. Dette har ført til at råvarer, olje/gass/energi, materialer, transport/skipning, mineraler, mm. har blitt mer etterspurt og både priser og kurser har steget. I 2022 – før eller senere – vil dette normaliseres. I tillegg vil vi igjen ha mulighet til å rette større oppmerksomhet mot klima og bærekraft, samt nødvendig teknologisk utvikling for at dette skal kunne skje.
Energibehovet vil definitivt opprettholdes, og innsatsen for å gjøre sol og vind konkurransedyktig mot fossil energi vil intensiveres. Fremvoksende økonomier i Latin-Amerika, Asia og Afrika har hatt ekstra store utfordringer som følge av pandemien, bl.a. valuta- og vaksinemessig, og det forventes at utviklingen i de nevnte regioner etterhvert vil skyte fart igjen.
Aksjemarkedets reaksjon på omikron kontra samfunnets reaksjon er ikke direkte samsvarende da markedet alltid er i forkant av virkeligheten. Faktorene høy smitte og økte renter som følge av prisstigning på innsatsvarer, ser ut til å bytte på å være hovedårsak til bekymring i aksjemarkedet. Samtidig tjener særlig de store, sykliske bedriftene mye penger da etterspørselen etter varer er stor – og det er mulig å øke prisene. Jeg mener likevel at pandemien er førende for utviklingen da premissene legges her.
Kort oppsummert kan det sies at markedsbildet er brokete og vanskelig å spå, men gode fondsvalg bør gi en bra avkastning også fremover.
