November 23: Gode resultater i 2023 – vi ser i krystallkula

Styringsrenten og 10-åringen

Etter en tyngre periode i august, september og oktober, ble november en etterlengtet opptur i finansmarkedene. Årets gjenganger, renten – og da mer spesifikt, den amerikanske 10-årige statsobligasjonen, ser ut til å ha nådd toppunktet i denne syklusen. 4,9% var nivået den 15.oktober. Vi må helt tilbake til 2007 for tilsvarende nivå. Etter dette har langrenten falt, og er pt. ca. 4,1%. Siden høye renter betyr økte kostnader og lavere nåverdi for fremtidige kontantstrømmer, har dette en innstrammende effekt på økonomien. 10-års renten bestemmes av markedet, mens den andre renten vi hører mye om – styringsrenten, settes av sentralbankene. Det er renten bankene får på sine innskudd i sentralbanken. I dag ligger Norges bank sin styringsrente på 4,25%, mens US-styringsrente ligger i intervallet 5,25-5,50%. Det er uvanlig – og teoretisk feil – at korte renter – som styringsrenten – er på høyere nivå enn lange renter. Det er jo større risiko ved å låne ut lenge enn kort tid, og utlåner skal ha betalt for dette. Situasjonen kalles invertert rentekurve, og er et klassisk tegn på en forestående resesjon i økonomien.

: Opp, flatt – eller ned?

Dette er de to store spørsmålene nå: 1) Har styringsrenten nådd toppen, og hvor lenge vil den ligge på et høyt nivå før sentralbanken starter å senke den igjen, og 2) Blir det resesjon eller såkalt «soft landing»? Resesjon defineres som fall i et lands brutto nasjonalprodukt over to eller flere kvartal. Resesjoner fører ofte med seg økende arbeidsledighet og enten fallende eller sterkt økende priser (deflasjon eller stagflasjon). For å «bremse» inflasjonen (økende priser i en voksende økonomi) er altså renten satt kraftig opp. Oppfatningen i markedet er pt at styringsrenten er høy nok. Økonomene er noe mer tvilende. Men dette kan endres snarlig når det kommer nye tall fra arbeidsmarkedet, konsumpriser, BNP, ol. Norges Bank har de siste måneder varslet et nytt rentehopp den 14. desember. US-sentralbank kunngjør sin beslutning dagen før. Resesjon eller hard landing tilsier betydelig rentenedgang, myk landing betyr renter på dagens eller noe lavere nivå. Sentralbanken, hvis oppgave er å holde en stabil økonomisk utvikling med en inflasjon på ca 2% samt å tilrettelegge for at flest mulig skal ha en jobb å gå til, ønsker en myk landing. Men det kan bety at vi fremover må godta en høyere rente enn hva vi etter finanskrisen har blitt vant til. 

Økonomiene har delvis tilpasset seg høyere renter og energipriser

Etter ovenstående er det til å forstå at utviklingen i renten påvirker markedene. Men det har altså gått bedre i 2023 enn man trodde ved inngangen til året. En grunn er at det såkalte spareoverskuddet fra pandemien har opprettholdt etterspørselen, en annen er økt produktivitet gjennom teknologi og spesielt kunstig intelligens. Den uventede sterke US-økonomien med sterk etterspørsel etter arbeidskraft og produkter/tjenester er viktig, og en driver for verdensøkomien. Europa og Asia har nemlig slitt. Energiprisene har vært lavere enn fryktet ved årsstart, men høye nok til at det har vært belastende for særlig Europa. US-dollar og EUR har tildels vært på rekordnivåer, med ditto lavere kurs for andre valutaer. Dette har stimulert eksporten fra for eksempel Norge – og Japan, og holdt økonomiene oppe. Men har samtidig gitt høyere priser/inflasjon fra import. India fortsetter sin økonomiske vekst, mens Kina – mot forventet ved årsstart – ikke har kommet i gang igjen etter pandemien. Europeisk økonomi har vært svak, og er kanskje den av de store økonomiene som er nærmest resesjon.

Krystallkula…

Realøkonomi og bedriftenes markedsverdi henge over tid sammen. Men – som vi flere ganger har sett – er ikke utviklingen synkron. Markedene er mer optimistiske, og fremoverskuende. Antagelsen om at vi er nær en rentetopp, gjør at utsiktene for 2024 er «normale» – og bedre enn for ett år siden. Likevel er flere mindre optimistiske med hensyn til den amerikanske økonomien, og tror at «the magnificent seven» (Apple, Alphabet, Microsoft, mf.) nå kanskje har nådd realistiske kursmål. Utsiktene for opptur er bedre i Europa grunnet et svakere utgangspunkt. India fortsetter trolig framgangen, mens Japan endelig er i fremgang etter mange tunge år. Gunstig valuta har bidratt til økt eksport. Kina fortsetter å slite. Vedvarende svakt forbruk, deflasjon, gjeldsoppbygging og kraftig fall i eksporten bidrar til det dystre bildet. Øst-Europa har siden krigssjokket dempet seg sommeren 2022, hatt en sterk utvikling. Vi tror den fortsetter.

Norge og Sverige har hatt en normalutvikling i aksjemarkedet i år, Danmark og særlig Finland noe svakere. Norge har profitert på våre sterke bransjer som olje, gass og oppdrett, og har hatt en rimelig jamn oppgang. De andre nordiske landene slet fra februar til oktober, men fikk en kraftig oppgang etter at de lange rentene vendte nedover fra toppen rundt 25. oktober.  Vi tror at Norge, med en forventet relativ høy olje/gasspris, vil fortsette å levere «normalavkastning», noe også fortsatt sterk eksport fra havbruk bidrar til. Sverige svinger i større grad som Europa og USA, og kan gå godt. Danmarks styrke innen helse gir stabilitet.

Aksjer og….RENTER

Investering gjøres ikke bare gjennom eierskap i selskaper (aksjer). Når vi nå ser rentetoppen, åpner dette for investering i gjeld. Både til stater og selskaper. Mindre selskaper låner normalt i bank, mens større selskaper og stater kan låne ved å legge ut sertifikater (under ett år) og obligasjoner i markedet. Renten de må betale, og som investor får, er på nivåer som omtalt over – pluss et risikopåslag (tids-, kreditt/konkurs-, likviditetsrisiko). Og går markedsrenten ned, gir dette i tillegg en kursgevinst. Vi har derfor nå inkludert renteinvesteringer i vår lav-risiko-portefølje. 5% rente eller mer kan forventes innen mellomlange/lange, solide obligasjoner fremover. Høy-renteobligasjoner, gjeld i selskaper med høyere risiko for konkurs, har gjennom 2023 vært på nivå med aksjemarkedet, og ventes å fortsette med det. Men også likviditetsfond (tidligere kalt pengemarkedsfond) er et godt alternativ til bank, med en noe høyere rente.

Bransjer – opp eller ned?

Da har vi vært innom geografier med potensiale,  og vi har sett at aktivaklassen renter – under dagens markedsforhold – er et fullverdig alternativ til aksjer.  Aktuelle bransjer derimot, har vi knapt nevnt. Dog har vi heller ikke i år kunnet beskrevet utviklingen uten å nevne megatrendene teknologi og energi. Disse er avgjørende for all økonomisk aktivitet. Spørsmålet er da heller om dagens priser tilsier over- eller undervekt i en portefølje. Vi tror at de store tek-selskapene er relativt dyre, og vekter ned disse. Mindre tek-selskaper derimot, kan være mer aktuelle da disse har hatt en svakere kursutvikling i år. Olje/gass forblir interessant, mens fornybar energi kan få en oppgang etter en nær masakre over det siste drøye året. Dette inkluderer også mineraler, avgjørende for det grønne skiftet. Eiendom er i stor grad et rentespill, og aktuelt igjen ved fallende rente. Finans vil være gunstig i et høy-renteregime. Gitt økonomisk oppsving, vil industri/metaller/råvarer ofte følge med. Mer defensive sektorer som helse og konsum sikrer kursene ved en svakere utvikling, noe som også gull og sølv gjør. Kryptovaluta er svært ustabilt, og vanskelig å finne driverne for. -Sterk oppsving på senhøsten i år.

Risikojustert avkastning på 1,3-1,4 – nominell avkastning hiå 14%-23%

Mer konkret enn refleksjoner rundt fremtiden er historisk utvikling for våre anbefalte porteføljer. Disse kan du lese her. Tallene er gode, vi ligger pr 6.des. mellom 14% og 23% avkastning hittil i år. Og ikke minst er den risikojusterte avkastningen sterk; 1,3-1,4 siste 12 mnd. på alle porteføljer!