Resultater og utvikling
Ved utgangen av september kan vi se tilbake på to svært gode år i forvaltningen. 36% i portefølje Offensiv, 42% i God og 26% i Stabil er hyggelig. Enda bedre er den risikojusterte avkastningen, det vil si hvor mye risiko du tar på deg for å oppnå en gitt avkastning. Alternativt; du kan vurdere investeringer ikke bare basert på avkastning, men også på hvor komfortabel “reisen” er for å nå målet. Et mål for dette er Sharpe ratio; differansen mellom investeringens avkastning og risikofri rente, og dele dette på investeringens standardavvik. Jeg har ikke to års-verdien på dette, men over det siste året er dette hhv. 1,9, 2,3 og 2,4. Ja, mange globale fond med tunge innslag av de store amerikanske teknologi-gigantene (Magnificent seven) har gode verdier det siste året, med for eksempel DNB Global indeks på 2,2. Men tre-års historikk på samme fond og nøkkeltall er på mer normale 0,95.
Likevel har nok flere av dere både sett en moderat utvikling på fondene siste kvartal, og ikke minst hatt en tanke om at dette kunne ha noe med den generelle geopolitiske og finansielle situasjonen i verden å gjøre. Våre tre fondsvarianter har steget i intervallet 2,5-4,0 siste kvartal. Se tabell og grafer her.
Hva påvirker finansmarkedet nå?
Den amerikanske valgkampen påvirker gjennom blant annet tollmurer, internasjonalt samarbeide, innvandring, vilje til energi-transisjon, skatt, helse, reformer og utvikling, konkurranseregulering, arbeidsmarkedsrettigheter, sosiale rettigheter, mm. Finansmarkedet har likevel ingen klar favoritt, selv om det over tid er hevdet at Trump vil føre en mer selskapsvennlig politikk. Når vi vet at de amerikanske selskapene utgjør rundt 70% av global indeks (i NOK), er det likevel ingen tvil om impulsen.
Midt-Østen og mulig krigseskalering påvirker når det kan relateres direkte til finansielle måltall. Menneskelig lidelse og generell ufred betyr lite i markedene. Men nå er verdens energiforsyning med tilhørende ustabilitet i priser og vekst i fokus, og selskaper og priser endres. Kina og det alternative initiativet (BRICS+) til vestlig verdensherredømmet er en trussel. Vi har for øvrig de siste par uker sett hvordan Kina kan påvirke børser, råvarepriser og forretning gjennom en stimulanse-pakke særlig rettet inn mot bank, rente og eiendom. Taiwan glemmes ikke. Russland ei heller. Men Sudan glemmes, av overnevnte grunner.
Tross ovenfor nevnte er det likevel fortsatt den amerikanske sentralbanken FED som styrer vårt anliggende. Det overraskende rentekuttet med 50 pkt i september viste delvis at de opplever kontroll, delvis at økonomien går inn for en «soft-landing». Dyktig utført av FED, igjen. Sterke arbeidsmarkedstall 4.okt., med langt flere nye jobber enn forventet, bekrefter den gode utviklingen. Vi skal heller ikke glemme at FEDs styringsrente fortsatt er rundt 5%, det vil si fortsatt på den innstrammende siden. En nøytral rente antas nå å ligge rundt 3%+, høyere enn tidligere. De gode US-tallene nylig kan redusere behovet for rentekutt, noe som igjen kan påvirke Norges Bank i samme retning…
Sammenligningsgrunnlag for våre porteføljer
Sist, men ikke minst: Betraktninger rundt sammenligningsgrunnlag for våre porteføljer tilsier at vi bør utvikle dagens sammenligning mot DNB Aktiv 50. For videre sammenstilling planlegges å bruke 5 års historikk og DNB Aktiv 80 (80% aksjer) for Offensiv portefølje, 3 år og DNB Aktiv 50 mot God, og 1 år og DNB Aktiv 30 mot Stabil. Begrunnelse er samsvar i tidshorisont og risiko. At global indeks er en dårlig sammenligning for fond-i-fond (f-i-f / fondsforvaltning) begrunnes blant annet i ett lag ekstra kostnader i fond-i-fond, forsinkelse i fondsbytter og begrensninger/rammer/regler i f-i-f (for eksempel store/små selskaper, andel globale vrs norske, 80% aksjer men min. 65%, UCITS, maks 10% pr enkeltaksje, mm.).
Klippet under er fra FA 27.sept. Her snakker jeg om enkeltaksjer. Moro det også!
