Det snører seg til.
Siden november 2021 har markedene vært krevende – og generelt fallende. Oslo børs skiller seg ut med sin olje, gass og råvareeksponering, og har holdt fortet lenge. Inntil også energiaksjene begynte å falle i slutten av august. Da hadde inflasjonen og behovet for høyere renter nådd nivåer som gjorde at resesjonsfrykten fikk tak. I resesjon, økonomisk tilbakegang, sliter både selskaper og samfunn, og da har vi knapt råd til å kjøpe selv om prisen er lav. Verdens viktigste indikator, den amerikanske 10-års renten, nådde 4% i september – et nivå vi ikke har sett siden 2008. Og som nevnt over – markedene falt – til nivåer før covid inntraff.
Når er nok nok?
Det store spørsmålet. Noen tror vi er bare halvveis i fossefallet, andre tror vi er i nærheten av der fossen når grunnen. Sentralbankene – med FED i spissen – sier at inflasjonen skal bekjempes, uten hensyn. Verktøyet er styringsrenten. Etter hoppet på 0,75% i september er den nå på 3,00%-3,25%. Norske sjefsøkonomer tror FED skal opp til 4,4% innen nyttår, at “taket” 4,6% vil nås i løpet av 2023 – og fortsatt vil ligge der ved utgangen av 2023. Det siste – høy rente over lang tid, var det som virkelig skremte markedet i september. Først i 2025 antas 2,0%-målet for inflasjon å nås. I august var inflasjonen i USA 8,3%. I Norge er forholdene mer dempet. Norges Banks(NB) styringsrente er nå 2,25%. Banken selv mener de når 3,00% i løpet av vinteren, og topper på 3,11% sensommeren 2023. Grunner til at NB er mer dempet er at de var tidlig ute med heving, høye renter virker raskere inn på etterspørselen grunnet stor andel flytende renter i Norge, og at inflasjonen er lavere (dog delvis grunnet stømstøtte). I tillegg er regjeringen opptatt av å dempe offentlig etterspørsel i kommende statsbudsjett og i finanspolitikken generelt.
Å spå om fremtiden er krevende.
Hadde vi klart å spå om fremtiden hadde det vært greit. Da hadde vi ikke trengt å jobbe lenger… Vi gjør imidlertid som best vi kan. Dette er mine beste hjelpemidler for å tro noe om utviklingen:
- 10-åringen (US) – som har steget meget jamt siden starten av august, har de siste dager flatet ut/falt. Også i forhold til anslag på styringsrenten over, skal 10-åringen (som er et snitt av forventet rente de kommende 10 år) nå en topp. Nå er det 15 år siden vi så nåværende forventninger. Det er grenser hva markedet vil betale for å sikre seg når vi ser hvor bestemte FED er på å nå målet på 2,0%…
- Realrenten – 10 åringen minus inflasjon – må vi også 13 år tilbake for å finne tilsvarende nivåer. Realrenten, som sier hva man reelt betaler for penger, har nå i det minst begynt å “hikke” i oppgangen. – Som også her i siste runde startet ca 1.aug.
- Kobber – og andre metaller/mineraler – falt kraftig fra februar til juli. Flatet ut etter dette. Indikator på industri og økonomisk aktivitet.
- US Dollar-indeks. Når verden frykter, sikrer man seg med dollar. Må tilbake til 2002 for dagens nivå.
- US 2-åring. Har i det minste et hvileskjær…
- Bitcoin – klamrer seg fast til 19 000-nivået. Og har gjort det siden juni.
- VIX – risiko i S&P 500. Er nå ca 32 -i nærhet av tidligere toppnivå (eks covid-inngang).
- Og ikke minst – våre porteføljer (lav-middels-høy) falt alle kun 1% i 3.kv.! Og kun hhv. -3%, -3% og -4% i “skrekklige” september! Se resultater her.
September – verst. Dollar – trygt.
September er statistisk årets tyngste måned. Hvorfor? Vanskelig å si. 3.kv. tallene kommer i oktober, ofte er de styrende for årsresultatet for selskapene. Og markedet ønsker å være føre var for mulige negative overraskelser? Samtidig går vi inn i en mentalt tyngre periode med mørke, kulde og nedbør. Jeg tenker det er en kombinasjon av psykologi og fakta, som ellers. Men historisk har Oslo børs falt 1,7% i september.
Siden dollaren har styrket seg, som den alltid gjør i krisetider, er verdensindeks sept. i NOK nær 0%. Husk derfor: Ikke valutasikre dine utenlandske fond dersom du ønsker en støtpute mot dårlige tider.
Da henleder jeg til overskriften igjen. Og håper min argumentasjon gir forståelse og gode valg!
