Utsagnet er fra Jerome Powell, US sentralbanksjef. Den reelle dirigenten for det finansielle orkesteret. Og betyr at – om ikke FED satte opp renten på det siste rentemøtet nå i september – så ligger den amerikanske styringsrenten fortsatt i intervallet 5,25-5,50%, den forventes å øke med 0,25% i desember – og forventes deretter i 2024 å kun reduseres med 2 x 0,25%. Mot tidligere forventet 4x. Tonen var «haukete», det vil si man ser an men bruker rentevåpenet aggresivt («whatever it takes») dersom det er nødvendig for å nå målet om en inflasjon på 2%. FED tror på en «myk» landing av økonomien og at resesjon kan unngås. Men ikke før i 2025 forventes inflasjonsmålet å nås. Og det skuffet markedet. «Verdens viktigste rente», den amerikanske 10 års renten, var ved rentemøtet på 4,3%. Den er i skrivende stund steget til 4,8%, det høyeste nivået siden 2007. Og er hovedårsaken til fallende aksjekurser særlig etter rentemøtet.
Ikke nok med at september/oktober normalt er tunge måneder i markedet, så har altså rentene bidratt med sitt. Verdipapir-året 2023 har likevel – mot mange odds – vært bra. Med unntak av en tung mars, var vinter og forsommer meget bra. I juni og juli snudde det ned, renter og et nådd klimaks innen KI bidro, august bra igjen før september har vært nokså «black». Valuta har absolutt påvirket forløpet, og nevnte beskrivelse inkluderer en meget svak NOK pr ca 1. juni, styrket NOK til 15. juli, før NOK i disse dager på ny er svekket til ca. USD/NOK 11 – eller rundt 10% i 2023. Svekket NOK gir for en norsk investor bedre avkastning i internasjonale aksjer.
Fondsvalg – hvorfor?
Overnevnte er viktig bakgrunnsinformasjon for forståelse og vurdering. Og for fremtidige trekk. Jeg tenker likevel at makroøkonomi ikke trenger å være for dominerende i en månedsrapport. Den type informasjon er ellers lett tilgjengelig i finans-media. Kanskje spareren/investoren i større grad er interessert i det faktiske fokus for aktiviteten; fondsvalg? Trender, tema, fondsleverandører, aktivaklasser, porteføljer, fondssammensetning, valuta, bransjer, mm.
Økt fokus på fondsvalg begynte med en revurdering av risikonivået i rådgivingen i november 2022. Erkjennelsen var at jaget mot høyest mulig avkastning ga for høy risiko for feilvurderinger. Erfaring tilsier at det viktigste synes faktisk å være og unngå taperne, fremfor å finne de spissede vinnerne. I revurderingen lå også tiden fondsleverandør bruker på å bytte fond, kostnaden det har, samt det fakta at kursfall ofte er mer bråe og kraftige enn kursoppgang. Porteføljene med lav og middels risiko hadde over tid fungert godt, mens høy-risiko porteføljen fikk en øvre ramme for risikonivå. Dette har svart seg i form av god men ikke minst mer stabil avkastning i 2023. Porteføljene lavrisiko, middels og høy har gitt hhv. 10%, 12% og snaue 16% pr 30.09. Oslo Børs (OSEBX) har i samme periode steget 8% mens verdensindeksen ligger på 10% i lokal valuta og 20% i NOK.
Kommentarer rundt lav-risk portefølje:
Fond med standardavvik under 10. Målet er å slå bank-innskudd med 3%. Brede, globale aksjefond med utbytteformål har vært benyttet gjennom året. Den siste måneden har høy-rente obligasjoner blitt tatt inn, samt et verdi-fond med store, amerikanske selskaper. Balansen mellom aksjer og obligasjoner er sentral også fremover, kanskje kan risikoen generelt tas ned med bruk også av middels lange og korte obligasjoner. Obligasjoner med lang durasjon/løpetid unngås grunnet risiko for fallende lange renter. Fond i NOK anbefales grunnet valutarisiko. 11% avk. siste 12 mnd med en risiko på 7 og en risikojustert avkastning på 1,2 gjør dette til vår «beste» portefølje i perioden. Se grafer og tabell på hjemmesiden.
Kommentarer rundt middels-risk portefølje:
Fond med risiko/standardavvik 10-15. Her er målet verdensindeksen men med lavere risiko. Dette målet har forøvrig vært svært krevende å nå i år da verdensindeksen er tungt vektet nettopp i årets vinnere; teknologigigantene inkludert leverandører til KI-boomen. Globale fond har normalt en lavere vekting i teknologi enn verdensindeksens mer stabile vekting rundt 23%. I tillegg har verdensindeks hatt stor nytte av at USD-selskaper dominerer, jmf. valutaeffekten. Vår portefølje har likevel gått 13% siste 12 mnd, til en risiko 10 og risk-justert avkastning på 1. DNB Global Indeks har tallene 20% avk, risk 13,5 og avk/risk på 1,1. Fondene er spredd over bl.a. frontier markets og industri, samt teknologi.
Kommentar høy-risk portefølje:
Fond med risk 15-25. Målet over 3 år er å konkurrere med Nasdaq. Etter en meget god start på året, gikk det jamt opp til juni. Deretter har porteføljen svekket seg noe, og mer enn lav og medium. Enkelte fondvalg har slått negativt ut, til tross for et globalt mandat. Etter intensjon, da vi har søker det «beste» – med nevnte risiko for å bomme. «Litt for mye tran?». Energi og industri er nå kanskje mer aktuelt enn teknologi, kanskje er deler av den fremvoksende økonomien også moden for hugg? 10% siste 12 mnd (men årets vinner med 15%). Risikoen er 10 og avk/risk er 0,9 siste 12 mnd.
Andre porteføljer:
Enkeltaksjer har gitt 30% avkastning både siste 12 mnd og hittil i år. Stolt over det. Men det svinger, og med en risk på 40, blir avk/risk «bare» 0,8. Men klart bedre enn ETF med «bare» 9% avk og en risk på 45, som gir lave 0,4 i avk/risk. Her ble det kjørt for tøft i et år som krevde varsomhet. Vi må passe oss for den svarte ravnen…
