Forvirringen råder. Rentene skulle jo ned i 2024.
Normalt skal dette gi oppgang i de fleste finansielle markeder. Men så settes likevel ikke rentene ned – eller mer korrekt; forventningene til lavere renter reduseres. Rentekuttene var uansett ikke forventet før noe senere på året – vår/sommer i USA og senhøst i Norge. Markedsforventningene til antall rentekutt i USA var ved inngangen av året rundt 6, sentralbanken sa 3. Nå tviler de fleste på dette, og noen «frykter» at det blir få eller ingen rentekutt. Frykter i hermetegn da rentekutt normalt er et tegn på at økonomien sliter, og trenger stimulans i form av lavere rentekostnader. Fortsatt høy rente er derfor et symptom på at økonomien går godt, og sådan lite man bør frykte. Men finansmarkedene hadde jo blitt stimulert av rentekutt da privatpersoners og bedrifters (=arbeidsplasser) rentekostnader hadde gått ned. Men stemningen går nå heller mot at sentralbankene sier at økonomien går BRA NOK, og at deres primære styringsmål – en lav og stabil prisvekst på rundt 2%, samt stabil og høy sysselsetning – best ivaretas med en relativt høy styringsrente. Dette vil dempe prisveksten, en prisvekst som i de fleste vestlige land fortsatt er over målet. Og siden USA, som også her er hærfører, opplever en overraskende sterk økonomisk utvikling – tross relativt høye renter – må også andre land holde igjen. Dette siden økonomien er global, må ses i sammenheng, og balanseres. I det minste innen regioner som ønsker å ha et godt fungerende økonomisk samarbeid.
Forventningene til rentekutt er redusert. Markedene stiger. Ny normalitet?
Likevel går de globale aksjemarkedene, representert ved global indeks, så det smeller. DNB Global Indeks er opp 10% ved utgangen av februar. Riktignok kommer 2% fra svekket krone (som nå har falt tilbake etter styrkelsen før jul). Er det grunnlag for at dette vil vedvare? Er det USA alene som holder markedene oppe? Er dagens rentenivå den nye normalen? Eller kanskje ikke den NYE normalen, men den egentlige normalen. Det kan være at det er de siste årene som har vært unormale, historien tilsier dette. Og ikke minst, skal vi fortsette å tro at det er global indeks, med nettopp en solid konsentrasjon av et fåtall amerikanske «superaksjer» («Magnificent 6/7» – som har gått «supersterkt») som er stedet å være også fremover? Noen av dem har fortsatt farten inn i 2024, mens andre faktisk har opplevd motgang (Tesla, Apple, Alphabet). Det ser ut til at det er de spissede kunstig intelligens (KI)-aksjene som har bidratt mest i år, sammen med selskaper innen helse/bioteknologi og krypto.
Grunnlaget for aksje- og fondsvalg er ikke enklere enn tidligere
Våre fokusområder er likevel sentrert rundt dette:
- India, Japan, USA, Sørøst-Asia, Midtøsten
- Råvarer og mineraler, energi, forsvar
- Norge; shipping og oljeservice
- KI, teknologi, helse, kryptovaluta
- USA – fra Magnificent 7 til større bredde og SMB?
- Kommer industri tilbake – vi må jo produsere for det grønne skiftet, krig, og infrastruktur
- Global indeks kontra å finne de rette selskapene i de rette bransjene – i de rette økonomiene
- Miljøutfordringene – vår tids globale megatrend
- Norden har over tid overprestert – vil Norge og energi være stedet å være? Eller vil Sverige med sin innovative og global industri, eller Danmark med sin helseindustri, være mer attraktivt?
- Kina – kan statlige stimulanser og nedprioritering av eiendom/infrastruktur gi ny vekst?
Lav-risiko porteføljen og nye fond
Ellers har vi jobbet iherdig med vår Lav risk-portefølje, og mener at vi nå skal ha en stabilitet og kvalitet som gjør at vi vil opprettholde nivået på rundt 8-10 årlig avkastning. Bank skal fortsatt ikke være et alternativ utover kortsiktige likviditetsbehov. Vi ser at Heimdal er en forvalter med gode resultater innen rente.
Og det har ellers dukket opp flere spennende, aktuelle fond med relativt nye strukturer i det siste: Stolt Explorer, Nor Quant Multi Asset, Investtech Invest, Alfred Berg Optimal, Nordnet One/125 er blant disse. Utover aksjefond kategoriseres disse som kombinasjons- eller hedgefond.
Lenke til avkastningsoversikt her. På hjemmesidens frontside (nederst) vil dere også se mitt ferske Børsintervju fra Finansavisen (en mer lesbar utgave kan oversendes ved forespørsel).
