Dette innholdet er kun for abonnenter
Med en avkastning på opptil 18 prosent det siste året, har rentefond blitt en stadig mer aktuell del av porteføljemiksen til Pengeråd AS. Daglig leder Jo Helgestad tror denne situasjonen vil vedvare i lang tid fremover.
-Det er ikke så mange som kjenner til rentefond og vet hva det egentlig er, men slik utviklingen har vært de siste årene, er dette blitt en veldig aktuell aktivaklasse. I forhold til aksjer er det lavere risiko med rentefond, og derfor er det mange som spør seg hvorfor en nå skal ta aksjerisiko når en kan få like god avkastning på rentefond, sier Jo Helgestad.
Har du lest denne saken? -Jeg visste ikke at det var så enkelt å få kontroll på egen pensjon!
Hva er et rentefond?
I motsetning til et aksjefond plasseres midlene i et rentefond normalt i utlån til selskaper, kommune eller stat. Ved opphør hos lånetager skal gjeld tilbakebetales før egenkapitalen (aksjer). Rentefond kjøper, det vil si gir lån til utsteder, i form av enten et sertifikat (utlån kortere enn ett år fra utstedelsestidspunkt) eller ved en obligasjon (lengre utlånstid enn ett år).
Risiko på lånetagers tilbakebetalingsevne kalles kredittrisiko. Stat har lav kredittrisiko, selskaper med konkursrisiko har høy kredittrisiko. Sistnevnte må derfor betale en høy pris (premie) for å låne penger.
Det andre risikoelementet i renter er renterisiko eller durasjon. Det beskriver prissensitiviteten i verdipapiret med hensyn til endring i renten. Desto lengre tid til forfall, desto større utslag får en endring i renten på markedsverdien på verdipapiret. Dette siden den faste årlige renten ved utstedelse (kupongen) av verdipapiret må multipliseres med antall år til forfall. Det er viktig å forstå at en renteoppgang gir lavere verdi på papiret. Og rentenedgang ditto økt verdi.
-La oss si at dersom lånetaker skal betale årlig fire prosent i rente i hvert av de fem årene til lånets forfall, vil en markedsendring fra fire til seks prosent per år, gjøre papiret mindre attraktivt siden den faste renten på fire prosent består, mens markedet for nye papirer med ellers samme betingelser gir seks prosent. Da faller prisen på papiret til det nivået som gir samme avkastning (yield) som den nye obligasjonen gir (6%). Den nye, endrede prisen kan forklares slik: Du kjøper det gamle papiret til den nye prisen 70 kr. Da vil det gamle papiret fortsatt levere 4% eller 4 kr. Men siden du betalte kr 70, har du fortsatt kr 30 igjen i forhold til kr 100 som det nye papiret koster. Disse kr 30 brukes til kjøp av et nytt 6%-papir, og du får snaue 2 kr ut. I sum får du en avkastning på kr 6, det samme som det nye papiret gir. Det kan også forklares mer matematisk kortfattet med at nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, det vil si renteutbetalinger og hovedstol, faller, forklarer Helgestad.
-Det tredje risikoelementet i renter er likviditetsrisiko. Det er risikoen for å ikke få omsatt obligasjonen i markedet, og kan skyldes få transaksjoner eller lave volum i markedet. Normalt betyr lang tid til forfall høyere rente da uforutsigbarheten rundt fremtidige hendelser øker. Det samme gjør likviditetsrisikoen.
Tre risikoklasser innen renter
Rentefondene kategoriseres i tre risikoklasser:
- Likviditetsfond, tidligere kalt pengemarkedsfond. Lav til middels kredittrisiko og kort løpetid/renterisiko. Normal avkastning er 3 mnd. NIBOR (prisen bankene betaler seg imellom for korte lån) pluss et påslag på ca 0,5%. I dag da ca 5% pa.
- Obligasjonsfond. Utlån med løpetid 1-30 år. Kredittrisiko på utsteder og ikke minst renterisiko grunnet tid til forfall. En kupongrente i dag kan i utgangspunktet være 6-7%, men siden renterisikoen kan være betydelig styrer den mye. Med en renteoppgang de senere år, har dette medført lav avkastning på obligasjonsfond.
- Høyrentefond. Normalt ligger 3 mnd. NIBOR-renten som en basisrente her. Lav rente- og likviditetsrisiko. Men siden utlånene gjøres til utstedere med høy kredittrisiko – eller konkursrisiko – kan tillagt rente være betydelig. I dag kan løpende rente i høyrentefond ligge på 10% pa. eller mer.
Pengeråds tilbud
Som alltid har Pengeråd AS delt inn sitt tilbud i tre risikoklasser; «Offensiv», «God» og «Stabil». Tidsperiode for sparingen, risikotoleranse hos kunde, samt sannsynlighet for ikke-planlagte likviditetsbehov, styrer generelt valg av portefølje.
Likviditetsfond og obligasjonsfond har de senere år vært lite attraktive grunnet lav avkastning. TINA (there is no alternative (til aksjer)) har vært omkvedet. Med økte renter er dette endret.
-Likviditetsfond er mindre påvirket av kortsiktige markedssvingninger, og gir derfor en mer stabil og forutsigbar avkastning. Og høyere avkastning enn bank da man slipper omkostninger ved å involvere bank i lånet. Høyrentefond har virkelig vært i skuddet da usikkerhet hos en del bedrifter har krevd at de har måttet betale en betydelig risikopremie. Obligasjoner har som nevnt vært lite attraktivt. Men dersom markedsrente faller vil det kunne gi en betydelig meravkastning siden man nå binder rentene til en høy kupongrente.
Godt egnet for kortsiktige plasseringer
Vår portefølje med lavest risiko – «Stabil» – har hatt en avkastning på hele 11 prosent det siste året, nettopp fordi vi har sett disse effektene. Blant fondene i denne porteføljen er det pr nå ett høyrentefond, tre kombinasjonsfond (delvis aksjer, delvis renter) og et aksjefond med lav risiko. Svært høy avkastning i forhold til den risikoen du tar.
For de to andre porteføljene vi opererer med, er siste års avkastning henholdsvis 17 og 18 prosent (pr 16.4.). Her er det en annen form for plassering, fondene kjøper egenkapital i selskaper, og det vil normalt være høyere risiko forbundet med investeringen.
Jo Helgestad forteller at rentefond er en naturlig del av en balansert portefølje og vil redusere den generelle risikoen i porteføljen. En form for diversifisering, eller «gratis lunch».
-Rentefond er et spesielt attraktivt alternativ for kortsiktige investorer, inkludert midlertidige plasseringer. Rentefond er også et godt valg for investorer som har lav risikotoleranse, er mindre komfortable med svingningene i aksjemarkedet. Og som gjerne ser at «pengebingen» øker helst hver eneste dag.
Markedet
April har vært en mer variabel måned enn 1.kvartal. Det dreier seg om renter, inflasjon, økonomienes styrke – og KI. Fossil energi og «resten av verden – ex USA» har vært bra. Svake markeder første 2/3 av måneden, deretter en viss rekyl. Samlet litt ned. Og usikkerheten fremover er noe økt.
Resultatene er fortsatt gode. Se våre resultater her.
