Teknologiaksjene har igjen møtt motvind. Denne gangen handler uroen ikke bare om høye renter, men også om hvor mye selskapene faktisk vil tjene på de enorme investeringene i kunstig intelligens.
Samtidig har oljeprisen falt på håp om mindre spenning rundt Iran, mens amerikansk økonomi fortsatt viser styrke. Det gir et marked der flere av de etablerte sammenhengene mellom renter, energi og aksjer er i bevegelse.
For oss er det viktigste spørsmålet nå hvilke selskaper som kan omsette vekst og store investeringer til lønnsomhet. Det kan få større betydning for avkastningen enn hvilke sektorer som har de mest spennende fremtidsutsiktene.
Tre ting vi følger nå
1. AI-investeringene møter større krav
De store investeringene i kunstig intelligens fortsetter, men markedet stiller stadig tydeligere spørsmål ved lønnsomheten.
Det er ikke nødvendigvis etterspørselen etter teknologi som svikter. Utfordringen er at store investeringer i datasentre, halvledere og infrastruktur må gi tilstrekkelig avkastning over tid.
Når finansieringen samtidig er dyr, blir forskjellen mellom selskaper med solid kontantstrøm og selskaper som først forventer lønnsomhet langt frem i tid enda viktigere.
2. Lavere oljepris endrer risikobildet
Diplomatiske forhåpninger rundt Iran har bidratt til lavere oljepris og svakere energiverdier.
Lavere energipriser kan etter hvert dempe inflasjonen og redusere presset på rentene. Det vil være positivt for deler av økonomien som er følsomme for finansieringskostnader.
Samtidig kan utviklingen svekke inntjeningsforventningene innen energi og enkelte deler av shipping. Vi følger derfor nøye med på om oljeprisfallet fortsetter, eller om nye geopolitiske hendelser igjen løfter prisene.
3. Kredittmarkedet sender et forsiktighetssignal
Mens aksjemarkedet diskuterer teknologi og vekst, har økende kredittpåslag vist at långiverne er blitt mer forsiktige.
Når investorer krever høyere kompensasjon for å låne penger til selskaper, kan finansieringen bli dyrere selv om styringsrentene ikke endres.
Det er særlig viktig for virksomheter med høy gjeld eller store kapitalbehov. Dersom utviklingen fortsetter, kan den også påvirke risikoviljen i aksjemarkedet.
Hva betyr dette for investorer?
Det mest interessante denne uken er at markedet i større grad ser ut til å skille mellom vekst og lønnsom vekst.
Gjennom de siste årene har forventningene til kunstig intelligens bidratt til betydelig interesse for teknologiaksjer. Investeringene i datasentre, halvledere og digital infrastruktur har skapt store muligheter, men også høye forventninger.
Nå blir spørsmålet i større grad hva selskapene får igjen for pengene.
Et selskap kan operere i en bransje med sterk vekst uten nødvendigvis å være en attraktiv investering til enhver pris. Dersom forventningene allerede er svært høye, kan selv gode resultater være utilstrekkelige til å forsvare aksjekursen.
Det betyr ikke at vi mener AI som investeringstema er over. Tvert imot kan utviklingen gi betydelige muligheter i årene fremover. Men vi tror det blir stadig viktigere å skille mellom selskaper som leverer dokumentert lønnsomhet, og selskaper der mye fortsatt bygger på forventninger.
Samtidig skjer det endringer utenfor teknologisektoren.
Lavere oljepris kan gi bedre forutsetninger for deler av industri og konsum, mens energi- og shippingrelaterte selskaper kan møte svakere inntjeningsforventninger. Helse og enkelte mer defensive teknologiselskaper kan på sin side tilby andre drivere enn de mest kapitalintensive vekstområdene.
For Pengeråd understreker dette betydningen av å kombinere makroøkonomiske vurderinger med sektorvalg og teknisk analyse.
Vi ønsker fortsatt eksponering mot langsiktige vekstmuligheter, men ikke en portefølje som er avhengig av at ett investeringstema utvikler seg som forventet.
De neste månedene blir det særlig interessant å se om lavere oljepris bidrar til å stabilisere inflasjonsforventningene, og om teknologiselskapenes resultater kan forsvare investeringsnivået.
Ukens observasjon
Det er ikke nødvendigvis veksten som skuffer. Det kan være prisen investorene har betalt for den.
Når et selskap investerer store beløp i ny teknologi, kan både omsetning og aktivitet øke kraftig. Men dersom kostnadene vokser like raskt, eller gevinstene kommer senere enn ventet, kan avkastningen på investeringene bli svakere enn markedet har lagt til grunn.
Dette er et viktig skille i dagens teknologimarked.
Vi tror derfor investorene fremover vil legge større vekt på kontantstrøm, kapitalbruk og lønnsomhet. Det kan gi betydelige forskjeller mellom selskaper innenfor samme sektor, selv om de alle er eksponert mot den samme langsiktige veksttrenden.
Et blikk inn i porteføljene
Den siste tidens utvikling har også påvirket hvordan vi setter sammen porteføljene.
Vi har redusert eksponeringen mot shipping og gått ut av raffinering, samtidig som helse, industri og mer defensivt orientert teknologi har fått større plass.
Dette er ikke en full defensiv omlegging. Vi ønsker fortsatt å delta i områder med strukturell vekst, og USA-porteføljen har fremdeles betydelig eksponering mot halvledere og AI-relatert teknologi.
Men vi ønsker flere uavhengige drivere for avkastningen.
Innen helse ser vi andre etterspørselsforhold enn i de mest konjunkturfølsomme sektorene. Utvalgte industriselskaper kan samtidig ha støtte fra langsiktige investeringer i infrastruktur, automatisering og produksjonskapasitet.
Fondsporteføljene er holdt uendret denne uken.
For oss handler tilpasningene om å bevare muligheten til å delta i fremtidig vekst, samtidig som vi forsøker å begrense sårbarheten dersom markedets forventninger endrer seg.
Abonnenter kan se alle transaksjoner, vektinger og våre vurderinger i porteføljeoversikten.
Redaksjonens vurdering
Vi mener markedet nå går inn i en fase der dokumentert lønnsomhet kan bli viktigere enn store vekstforventninger alene.
Amerikansk økonomi er fortsatt robust, og investeringene i teknologi og digital infrastruktur gir langsiktige muligheter. Samtidig gjør høye renter og økende kredittpåslag det vanskeligere å forsvare høye verdsettelser uten tydelige resultater.
Den største risikoen er at selskapenes inntjening ikke holder tritt med investeringene, samtidig som finansieringskostnadene forblir høye.
Mulighetene kan oppstå i selskaper som allerede har solid kontantstrøm, eller som får bedre forutsetninger dersom lavere energipriser etter hvert demper inflasjonen.
Vi følger særlig utviklingen i kredittmarkedet, oljeprisen og lønnsomheten i de store teknologiselskapene. Signalene fra Federal Reserve blir også viktige for forventningene til rentene fremover.
For oss handler dette ikke om å velge bort vekst, men om å være mer bevisste på hva vi betaler for den, og hvor stor risiko vi tar underveis.
God helg,
Hilsen Jo
May the funds be with you.
