Etter en periode med stor tro på teknologi og fremtidig vekst har investorene blitt mer kritiske. Høyere renter, nye amerikanske eksportrestriksjoner og spørsmål om lønnsomheten i store KI-investeringer har lagt press på aksjemarkedet.
Det interessante er ikke bare at teknologiaksjene faller. Det er at markedet i økende grad skiller mellom selskaper som kan finansiere veksten med egen inntjening, og selskaper som er avhengige av at kapitalen forblir rimelig og tilgjengelig.
For investorer blir derfor spørsmålet fremover ikke bare hvor veksten kommer, men hva den koster, og hvem som faktisk tjener penger på den.
Tre ting vi følger nå
1. Rentene gjør vekst dyrere
Forventningene om høyere amerikanske renter legger press på selskaper der store deler av verdien bygger på fremtidig inntjening. Vi følger særlig med på om inflasjonen avtar nok til å dempe rentepresset.
2. Teknologiselskapene møter nye begrensninger
Amerikanske eksportrestriksjoner mot Kina kan påvirke både salget av avanserte KI-brikker og investeringene i den globale teknologikjeden. Det gjør selskapenes markedsposisjon og evne til å skape lønnsom vekst enda viktigere.
3. Sektorene beveger seg i ulik retning
Mens amerikanske teknologiaksjer har vært under press, har Oslo Børs fått støtte fra blant annet energi og shipping. Forskjellene minner oss om at markedsuro ikke nødvendigvis rammer alle selskaper og sektorer likt.
Hva betyr dette for investorer?
Det er lett å forstå hvorfor investorer har vært villige til å betale mye for selskaper med store vekstmuligheter. Ny teknologi kan endre hele bransjer, og selskaper som lykkes, kan skape betydelige verdier over tid.
Men det er forskjell på en lovende utvikling og en lønnsom investering.
Når rentene stiger, blir fremtidige overskudd mindre verdt målt i dagens penger. Samtidig øker kostnadene for selskaper som må låne eller hente ny kapital for å finansiere veksten.
Dette er særlig relevant for den omfattende utbyggingen av datasentre og annen infrastruktur knyttet til kunstig intelligens. Investeringene kan vise seg å være godt begrunnet, men markedet stiller nå tydeligere spørsmål om når de skal gi avkastning.
De nye amerikanske eksportrestriksjonene legger enda et lag med usikkerhet til bildet. Selv selskaper med sterke produkter og høy etterspørsel kan få begrenset tilgang til viktige markeder.
For oss i Pengeråd betyr dette at vi må se flere forhold i sammenheng.
Vi vurderer ikke et selskap utelukkende ut fra hvor raskt det vokser. Vi ser også på inntjening, finansiering, konkurranseposisjon og hvor mye av den forventede fremgangen som allerede ligger i aksjekursen.
Samtidig er det viktig å skille mellom kortsiktig markedsuro og langsiktige investeringstemaer. At teknologiaksjer faller, betyr ikke nødvendigvis at de underliggende vekstmulighetene er svekket i samme grad.
Sterke resultater fra Nvidia etter børsslutt 17. november ga markedet en viss lettelse. Det viser at selskapenes faktiske prestasjoner fortsatt kan påvirke stemningen betydelig. Ett godt resultat er likevel ikke nok til å avgjøre retningen for hele sektoren.
De neste månedene blir det særlig interessant å se om lavere inflasjon kan lette rentepresset, og om flere selskaper klarer å dokumentere at investeringene deres gir bedre lønnsomhet.
Mulighetene kan oppstå der selskapenes utvikling er sterkere enn markedets forventninger. Risikoen er størst der aksjekursene fortsatt forutsetter nærmest feilfri vekst.
Ukens observasjon
Et svakere amerikansk aksjemarked betyr ikke nødvendigvis en svakere Oslo Børs.
I rapportperioden falt de store amerikanske indeksene med rundt 2–3 prosent, mens Oslo Børs steg svakt.
En viktig forklaring ligger i hvilke selskaper som dominerer de ulike markedene. Amerikanske indekser er tungt eksponert mot teknologi, mens energi, shipping og andre tradisjonelle næringer har større betydning i Norge.
Det gjør at de samme internasjonale hendelsene kan gi svært forskjellige utslag.
For norske investorer er dette en nyttig påminnelse om at geografisk spredning ikke bare handler om å eie aksjer i flere land. Det handler også om hvilke sektorer og økonomiske drivkrefter man faktisk er eksponert mot.
Et blikk inn i porteføljene
Utviklingen den siste uken understreker hvorfor vi arbeider med å kombinere makroøkonomiske vurderinger, sektorvalg og timing.
I Aksjer Norden har vi gjort selektive tilpasninger. Vi øker blant annet innslaget av svensk industri, finans og konsum, samtidig som vi tar inn legemidler og reduserer enkelte andre posisjoner.
Dette er ikke en ensidig overgang til defensive investeringer. Målet er å finne en bedre balanse mellom selskaper med vekstmuligheter og virksomheter som kan stå godt i et mer krevende marked.
I USA-porteføljen beholder vi en betydelig eksponering mot teknologi, men kombinerer den med helse og mer defensive teknologivirksomheter.
Vi mener fortsatt at teknologi kan være et viktig langsiktig investeringstema. Samtidig krever dagens marked større oppmerksomhet rundt verdsettelse, finansiering og risiko.
Fondsporteføljene er uendret i perioden.
Abonnenter kan se alle transaksjoner, vektinger og våre vurderinger i porteføljeoversikten.
Redaksjonens vurdering
Den viktigste endringen denne uken er at markedets krav til lønnsomhet blir tydeligere.
Høyere renter og nye handelshindringer gjør det vanskeligere å forsvare høye aksjekurser med forventninger om fremtidig vekst alene. Selskapene må i større grad vise at investeringene gir resultater.
Det betyr ikke at vi har mistet troen på teknologi eller andre langsiktige vekstområder. Men vi mener forskjellen mellom gode selskaper og gode investeringer blir særlig viktig når finansieringskostnadene øker.
Vi ser fortsatt muligheter i selskaper med solide konkurransefortrinn, god inntjening og evne til å tilpasse seg endrede rammevilkår.
Samtidig følger vi nøye med på inflasjonen, renteutviklingen og konsekvensene av nye eksportrestriksjoner. De kommende ukene vil også vise om sterke selskapsresultater kan bidra til å stabilisere teknologisektoren.
For oss handler det nå om å være selektive, holde fast ved langsiktige vurderinger og samtidig være villige til å justere når forutsetningene endrer seg.
God helg,
Hilsen Jo
May the funds be with you.




