Forrige uke fikk markedet et lite pusterom da oljeprisen falt og teknologisektoren fant tilbake til optimismen. Denne uken ble det tydelig hvor skjørt det pusterommet var.
Sterk amerikansk økonomi, vedvarende kostnadspress og dyr energi har igjen sendt lange renter opp. Den amerikanske tiårsrenten passerte 5 prosent, samtidig som Norges Bank hevet styringsrenten til 4,50 prosent.
Likevel har aksjemarkedet holdt seg relativt godt. Det interessante nå er derfor ikke bare at rentene stiger, men hvilke selskaper som klarer seg når kapitalen blir dyrere.
Tre ting vi følger nå
1. Fem prosent er blitt en viktig terskel
Den amerikanske tiårsrenten har passert 5 prosent, mens trettiårsrenten nærmer seg 5,6 prosent. Det øker avkastningskravet til aksjer og gjør finansiering dyrere for både selskaper og husholdninger.
Så langt har aksjemarkedet reagert relativt moderat. Men under overflaten blir forskjellene større. Selskaper med høy lønnsomhet, sterk kontantstrøm og solide balanser står bedre rustet enn virksomheter som er avhengige av billig finansiering.
2. Dyr olje gjør renteproblemet vanskeligere
Oljeprisen er igjen en sentral del av rentebildet. Konflikten med Iran og usikker transport gjennom Hormuz og Rødehavet holder energi og raffinerte produkter dyre.
Det gir støtte til deler av energi, shipping og industri, men har samtidig en bakside: høyere energikostnader kan holde inflasjonen oppe og bidra til at rentene forblir høye lenger.
For markedet er olje derfor både en mulighet og en risiko.
3. AI møter en dyrere virkelighet
Investeringene i AI, datasentre, halvledere, nettverk og kraftkapasitet fortsetter. Det strukturelle investeringstemaet er dermed fortsatt sterkt.
Men høyere renter skjerper kravene. Markedet ser i større grad ut til å belønne selskaper som allerede kan vise til høy margin, kontantstrøm og direkte eksponering mot investeringene som faktisk gjennomføres.
Det gjør seleksjon viktigere enn bare å være eksponert mot AI-temaet.
Hva betyr dette for investorer?
Det mest interessante i markedet nå er at høye renter ikke rammer alle likt.
Når rentene stiger, blir selskaper med mye gjeld og inntjening langt frem i tid mer utsatte. Eiendom, forsyning, småselskaper og andre kapitalintensive virksomheter kan derfor få en stadig høyere terskel å forsere.
Samtidig finnes det sektorer som får støtte fra de samme kreftene som presser rentene opp.
Dyr energi og geopolitisk uro kan støtte energi og shipping. Økte investeringer i forsvar og beredskap kan gi lange ordrebøker i deler av industrien. AI-investeringene fortsetter å drive etterspørsel etter halvledere, datasentre, nettverk og kraft.
Dermed blir skillet mellom «dyrt» og «billig» mindre interessant alene. Vi mener det er viktigere å spørre hva som driver inntjeningen, hvor robust balansen er og hvor avhengig selskapet er av finansieringskostnaden.
Det er også bakgrunnen for at Pengeråd fortsatt legger større vekt på sektorvalg enn på bred markedseksponering. Når rentene beveger seg raskt, kan forskjellene mellom vinnere og tapere bli større selv om hovedindeksene beveger seg relativt lite.
Ukens observasjon
Markedet tåler rentene bedre enn mange selskaper gjør.
Det kan være lett å se på de brede indeksene og konkludere med at en tiårsrente over 5 prosent ikke betyr så mye. Aksjefallene har tross alt vært moderate.
Men indeksene forteller ikke hele historien.
Markedet blir smalere når kapitalen blir dyrere. Sterke og lønnsomme selskaper kan holde indeksene oppe samtidig som mer belånte og rentefølsomme deler av markedet møter betydelig større motvind.
Det er nettopp derfor vi følger bredden i markedet minst like nøye som selve indeksnivåene. Dersom stadig færre selskaper står for oppgangen, blir markedet mer sårbart for skuffelser hos dem som leder an.
Et blikk inn i porteføljene
Markedsbildet støtter retningen Pengeråd har arbeidet etter de siste ukene: flere drivere i porteføljene og mindre avhengighet av én enkelt sektor.
AI og teknologi er fortsatt viktige langsiktige temaer, men høye renter gjør det enda viktigere å skille mellom selskaper som allerede tjener godt på investeringsbølgen og selskaper der store deler av verdsettelsen bygger på forventninger langt frem i tid.
Samtidig gir eksponering mot blant annet energi, shipping og industri andre drivere. Det kan være verdifullt når geopolitikk, råvarepriser og investeringer i fysisk kapasitet får større betydning for markedet.
Målet er ikke å forutsi nøyaktig hvilken sektor som leder neste måned. Det er å tilpasse risikoen når forutsetningene endrer seg.
Abonnenter kan se alle transaksjoner, vektinger og våre vurderinger i porteføljeoversikten.
Redaksjonens vurdering
Den viktigste testen fremover er ikke nødvendigvis om rentene skal litt opp eller ned, men hvordan markedet fungerer dersom lange renter blir liggende rundt dagens høye nivåer.
Robust økonomisk aktivitet og store investeringer i AI, energi, forsvar og infrastruktur gir fortsatt støtte til deler av aksjemarkedet. Samtidig øker kostnaden ved å eie selskaper med svak kontantstrøm, høy gjeld eller verdier som ligger langt frem i tid.
Det gjør markedet mer selektivt.
Risikoen øker dersom oljeprisen holder seg over 100 dollar samtidig som den amerikanske tiårsrenten etablerer seg tydelig over 5 prosent. En geopolitisk avspenning og lavere energipriser kan derimot redusere inflasjonspresset og åpne for en bredere markedsoppgang.
Vi følger derfor olje, realrenter, kredittpåslag og markedsbredden tett. I dette markedet mener vi det er viktigere å forstå hvor inntjeningen faktisk kommer fra enn å forsøke å gjette neste bevegelse i indeksen.
God helg,
Hilsen Jo
May the funds be with you.
