2026 kan bli året da «hard infrastruktur» møter digital hypervekst. Nettutbygging, halvledere og datasentre trekker strøm som aldri før. Forsvar og cyber løftes av geopolitiske realiteter. Grønn shipping, luftfart og stål presses av nye EU-krav. Helse- og biotek får ny fart fra GLP-1-bølgen. AI går som en sytråd gjennom alle sektorer.
Hva ser vi på inn mot neste år og hvordan posisjonerer Pengeråd seg? Vi har tro på Europa, Norden og Norge og ser mange muligheter i 2026.
Her er 11 sektorer som står øverst på vår investor-radar for øyeblikket:
1) Strømnett, HVDC og kraft-elektronikk
EU har lansert en egen Grid Action Plan, og IEA peker på strømnettet som den største flaskehalsen for grønn omstilling. Ordrebøkene for transformatorer og kabler er rekordfulle.
Drivere: økende kraftetterspørsel, tilkoblingskø for fornybar og datasentre.
Risiko: lange ledetider, leverandørkonsentrasjon, regulatorisk treghet.
Norsk inngang: Statnett og Elvia investerer historisk mye i 420 kV-linjer og omformerstasjoner. Norske aktører som Nortelco og Havfram leverer teknologi og kabeltjenester inn i verdikjeden.
2) Datasentre, AI-infrastruktur og halvledere
IEA anslår at datasentrenes strømforbruk kan dobles til ~1 000 TWh allerede i 2026. AI-boomen skaper kraftpress og utløser ny industriell infrastruktur.
Drivere: EU Chips Act, amerikansk CHIPS Act, eksplosjon i GPU-etterspørsel.
Risiko: krafttilgang, areal og høye kapitalkostnader.
Norsk inngang: Norge markedsføres som kaldt, grønt og stabilt for datasentre. Green Mountain, Bulk Infrastructure og Statkraft leverer strøm og lokasjoner til vekstmarkedet.
3) Forsvar og cyber
Geopolitikken har brått endret investeringsbildet. Alle 32 NATO-land skal bruke minst 2 % av BNP på forsvar. Samtidig skjerpes cybersikkerheten gjennom NIS2-direktivet.
Drivere: ammunisjon, luftvern, cyber-tjenester.
Risiko: politisk uforutsigbarhet, leveranseflaskehalser.
Norsk inngang: Norge øker forsvarsbudsjettet med 75 mrd kroner over 4 år. Kongsberg Gruppen er i sentrum av denne veksten og har rekordordrer innen missiler og forsvarselektronikk.
4) Kritiske råvarer (særlig kobber)
Kobber er nøkkelmetallet i elektrifisering og robotisering. EU sikter på mer egen utvinning gjennom Critical Raw Materials Act, mens globale lagre tømmes.
Drivere: elektrifisering, elbiler, batteri- og nettutbygging.
Risiko: prisvolatilitet, tillatelser, geopolitikk.
Norsk inngang: Nussir ASA og Lundin Mining (Kvalsund-prosjektet) kan gjøre Norge til kobberprodusent igjen. Glencore Nikkelverk i Kristiansand er en del av den europeiske verdikjeden.
5) CCS-verdikjeden (fangst–transport–lagring)
Norge er først ute i verden med full verdikjede: Brevik CCS → Northern Lights. Kapasiteten øker nå fra 1,5 til 5 millioner tonn CO₂ årlig.
Drivere: industriell dekarbonisering, EU-støtte, karbonpris.
Risiko: politisk risiko, teknisk kompleksitet.
Norsk inngang: Aker Carbon Capture og Equinor er nøkkelspillere. Staten finansierer deler av infrastrukturen via Langskip-prosjektet.
6) Bærekraftig luftfart (SAF) og fornybare drivstoff
ReFuelEU Aviation krever 2 % SAF i 2025 og 70 % i 2050. Det etablerer en forutsigbar etterspørsel etter grønt drivstoff for fly.
Drivere: streng EU-regulering, karbonkost, hydrogen-baserte e-SAF-prosesser.
Risiko: dyr råstofftilgang, behov for storskala, en «upopulær» sektor der det har vært mye motstand.
Norsk inngang: Avinor, HydrogenPro og Cambi Group samarbeider om teknologi for grønt drivstoff og avfallsbasert SAF.
7) Grønn maritim (ETS + FuelEU Maritime)
Shipping blir fullt omfattet av EU ETS fra 2026, samtidig som FuelEU Maritime skjerper kravene til drivstoff og landstrøm.
Drivere: alternative drivstoff, elektrifisering, energieffektivisering.
Risiko: drivstoffkost, compliance-krav, capex-behov, høy syklisitet.
Norsk inngang: Norge har verdens største maritime klynge. Høegh Autoliners, Odfjell og Wärtsilä Norway ligger langt fremme med nullutslippsløsninger.
8) Grønt stål og hydrogen-industri
Første kommersielle prosjekter starter i 2026: SSAB Oxelösund og H2 Green Steel. Hydrogen erstatter kull i prosessen.
Drivere: ETS, CBAM, industri-PPAs.
Risiko: strømpris og finansiering.
Norsk inngang: Nel ASA og HydrogenPro leverer elektrolysører globalt, og Statkraft vurderer grønn-hydrogen-produksjon i Norge.
9) Helse og biotek – GLP-1-økosystemet
Fedmeproblematikken øker globalt og vi tror etterspørselen skyter fart videre. Overvekt er et økende problem i Asia, markedet er massivt og aksepten for medisiner vil i økende grad slå rot. Hold også et lite øye på slankemedisiner til kjæledyr som kan komme som en påfølgende nisje etter hvert.
Drivere: dokumentert effekt, forsikringsdekning, økt produksjonskapasitet.
Risiko: regulatorisk press, prisreduksjon.
Norsk inngang: Norske investorer får eksponering via Novo Nordisk og helsefond med globalt mandat. Oslo Børs har liten direkte biotek-eksponering, men flere små forskningsselskaper som Ultimovacs følger trenden.
10) Vann, avløp og resirkulering
Europeisk VA-infrastruktur har enormt etterslep, og EU-direktiv stiller nå krav til lekkasje- og rensestandarder.
Drivere: urbanisering, klimaendringer, sirkulærøkonomi.
Risiko: offentlig finansiering og forsinkede prosjekter.
Norsk inngang: Norsk Vann, Vannfakta og selskaper som Cambi Group og Veas leder teknologisk utvikling innen rensing og slam-resirkulering.
11) Romfart, satelitter og robotisering (Spacetch & Robotic)
Romfart har beveget seg fra å være statlig prestisjeprosjekt til å bli kritisk infrastruktur. Satellitter er nå avgjørende for navigasjon (GNSS), kommunikasjon, overvåking, værdata, militær etterretning og klimamåling. Samtidig skyter robotisering og autonomi fart i industri, logistikk, forsvar og helse – drevet av AI, sensorer og billigere maskinvare.
Europa har de siste årene fått et strategisk sjokk på romsiden, og EU og ESA trapper opp investeringene i egen romkapasitet for å redusere avhengigheten av USA. Parallelt ser vi at humanoide roboter, autonome droner og industrielle roboter går fra demo til kommersiell bruk.
Drivere:
- Økt geopolitisk fokus på suveren satellittkapasitet (navigasjon, overvåking, sikker kommunikasjon)
- Fallende kostnader for oppskyting og småsatellitter
- AI gjør roboter mer fleksible og anvendelige utenfor fabrikker
- Arbeidskraftmangel i industri, logistikk og helse
- Forsvar, beredskap og kritisk infrastruktur trenger autonomi og sensorer
Risiko:
- Store kapitalkrav og lang vei til lønnsomhet i romfart
- Teknologisk hype innen humanoide roboter
- Regulatorisk usikkerhet (romtrafikk, ansvar, militær bruk)
- Konsentrasjon rundt noen få globale plattformer
Norsk inngang:
Norge er mer eksponert mot romfart enn mange tror.
- Kongsberg Gruppen er tung innen satellittsystemer, sensorer og romrelatert forsvarsteknologi
- KSAT (Kongsberg Satellite Services) er verdensledende på bakkestasjoner for satellittkommunikasjon
- Andøya Spaceport er Europas første operative oppskytingsbase for småsatellitter
- Norge har sterke miljøer innen autonome maritime systemer, undervannsroboter og droner (Kongsberg, Equinor-relaterte leverandører)
På robotisering er Norge godt posisjonert innen industriell automasjon, maritim autonomi og helse/medtek, selv om få selskaper er rendyrkede “robot-play”.
- Infrastruktur som anker: norske nett-, maritim- og fornybarselskaper får stabil etterspørsel flere år frem.
- Datasenter og forsvar som vekst: kombinasjonen av kraftoverskudd og sikkerhet gir konkurransefortrinn i Norge.
- Hydrogen og CCS som eksport: norske teknologimiljøer ligger langt fremme.
- Helse som defensiv del: GLP-1-bølgen gir global vekst uten stor konjunktur-risiko.
Redaksjonens betraktninger
2026-landskapet viser at Norge faktisk sitter midt i mange globale verdikjeder – fra kabler og hydrogen til automatisering, CCS og datasentre. Samtidig viser verdikjedene hvordan sektorene nå flettes sammen ved at elektrifisering, teknologi og AI binder verden tettere sammen enn tidligere.
For investorer betyr det at hjemmemarkedet ikke bare er et hjørne i verden, men et nav i overgangen mot det elektriske og digitale Europa. Her kan man investere direkte i fremtidsrettede satsinger, eller prøve å finne indirekte innganger via leverandørsiden. Skal det bygges datasentere, anlegg til Forsvaret, kaiområder og infrastruktur til grønn omstilling, må noen levere arbeidskraft, utstyr og materialer. Den kloke investoren leter alltid etter de beste inngangene og prøver å se forbi det åpenbare.
Oppsummert mener Pengeråd at en balansert portefølje for 2026 bør være inneholde en miks av sektorer og eksponering. Dette for å utnytte muligheter og begrense risiko.
- Norske (og nordiske) enkeltselskaper kombinert med globale temafond innen infrastruktur, energi og helse kan gi en effekt vi har stor tro på i 2026.
Eksponering mot de store strukturelle vekstkreftene er vesentlig og det gjelder å se hvor de er og når veksten slår inn.
Vi ønsker deg en god start på det nye året og håper du vil henge med på oppdateringene fra oss i Pengeråd i året som kommer!
Hilsen redaksjonen
Merk: Aksjer og verdipapirer omtalt i denne saken er bare eksempler brukt for å skape en nyhetsverdi. Dette er ikke å anse som anbefalinger og brukes kun for å vise en helhet.
💬 Kilder:
EU Grid Action Plan (EUR-Lex), IEA Data Centre Outlook 2024, NATO 2025 Defense Expenditure Report, EU Critical Raw Materials Act, Heidelberg Materials CCS, ReFuelEU Aviation, EU ETS Maritime, SSAB & H2 Green Steel, FDA Wegovy-utvidelse, Statsbudsjettet 2025.
