Når bør du lene deg på rimelige indeksfond, og når kan det lønne seg å slippe til en aktiv fondsforvalter? Akademiske studier gir solide argumenter for indeks som «default», men urolige markeder viser samtidig at dyktige forvaltere kan begrense fall og finne lommer av meravkastning. Denne artikkelen gir deg en mer nyansert retning – slik at du kan velge verktøy som passer både kostnadsbevissthet og behovet for trygghet i turbulente perioder. 

«Lav pris er en gratis forsikring mot å tape mot markedet, men i perioder med store fall kan en dyktig forvalter faktisk tjene inn honoraret sitt flere ganger,» sier Jo Helgestad, investeringsekspert i Pengeråd. 

1. Hva er et indeksfond, og hva er et aktivt fond? 

• Indeksfond: Kjøper samtlige aksjer i en referanseindeks (for eksempel MSCI World) med samme vekting. Ingen menneskelig forvalter prøver å slå markedet. 

• Aktivt fond: Forvalteren velger aksjer og taktiske vekter for å slå indeksen – ofte ved å redusere risiko i nedturer eller utnytte prising i mindre, underanalyserte selskaper. 

2. Kostnader – fortsatt viktig, men ikke det eneste 

• Indeksfond koster vanligvis 0,05–0,30 % i årlig forvaltningshonorar. 

• Aktive fond ligger ofte 1,0–2,0 %, pluss suksesshonorar i noen tilfeller. 

• Over 30 år kan 1 prosentpoeng ekstra kostnad spise 25–30 % av sluttverdien hvis avkastningen ellers er lik. Når aktiv forvaltning faktisk beskytter kapitalen i nedturer, kan differansen imidlertid tjenes inn igjen. 

Eksempel: Sparer du 2 000 kr i måneden i 30 år og markedet gir 7 % årlig, ender du med ca. 2,4 millioner kroner med et rimelig indeksfond (0,2 %). Et aktivt fond som koster 1,2 % trenger «bare» å begrense store børsfall nok til at snittavkastningen løftes til 7,9 % for å komme likt ut. Det er krevende – men ikke umulig. 

3. Empirien: Hvor ofte slår aktive fond sin referanse? 

• SPIVA‑rapporten viser at rundt 85 % av globale aktive fond underpresterer mot indeks over 10 år, men tallene varierer kraftig mellom regioner og tidsperioder. 

• I perioder med ekstreme markedsfall (2000, 2008, 2022) har flere aktive fond klart å dempe tapene betydelig. 

• Forskning fra Morningstar indikerer at aktive fond med lavest gebyr og høy forvalterandel blant de største norske eierne har bedre odds for å slå indeks. 

Nyansene teller: flertallet underpresterer– men minoriteten som lykkes kan gi reell meravkastning eller lavere svingninger, spesielt i nisje‑ og faktorbaserte strategier. 

4. Når kan aktive fond gi mening? 

• Volatile nedgangsperioder – Forvaltere med fleksible mandater kan gå i kontanter, hedging eller defensiv sektorvekt. 

• Svært smale nisjer – Frontier‑markeder, unoterte småselskaper eller temafond hvor dekningen er tynn og informasjon ikke er gratis. 

• Fleksible flerfaktor‑strategier – Fond som dynamisk veksler mellom verdi, momentum og kvalitet kan redusere drawdown. 

• Aktive fond har vist seg å fungere bedre i forvalters lokale marked enn i de store, uoversiktelige markedene. Der du «ikke ser skogen for bare trær» kan det være lurt å følge markedet.  

• ESG og effekt‑mandater – Strenge bærekraftsfiltre krever aktiv avvik fra indeksen. 

• Skatteoptimalisering – I markeder der realiserte tap kan brukes mot gevinster, kan aktiv forvaltning etter skatt slå ren indeks. 

5. Slik bygger du en balansert portefølje på 15 minutter 

1. Bruk et globalt indeksfond som kjerne – 50–70 % av aksjeporteføljen. 

2. Legg til hjemmemarked – 10–20 % norsk indeks gir valuta‑balanse. 

3. Tildel 10–30 % til aktive fond du har sterk tro på, spesielt hvis du ønsker risikojustert stabilitet i uro. 

4. Fast trekk samme dag lønnen kommer. 

5. Rebalanser årlig – behold aktiv-delen innenfor rammen selv om den gjør det bedre eller dårligere enn indeks. 

Denne «kjerne‑satellitt»-metoden lar deg beholde ultralave kostnader på største delen, men likevel utløse potensialet i gode forvaltere. 

6. Fallgruver å unngå 

• Kostnadsblindhet: Selv gode aktive fond blir dårlige hvis honoraret er for høyt. Se alltid på netto avkastning. 

• Kortsiktig rangeringsjakt: Å hoppe mellom fond på bakgrunn av fjorårslistene øker risikoen for å kjøpe dyrt og selge billig. 

• Overlapping: Å eie både globale indeksfond og flere brede aktive fond kan gi dobbel eksponering mot de samme gigantene. Sjekk porteføljegjennomgangen i nettbanken. 

7. Vanlige spørsmål 

Mister jeg ikke sjansen til å slå markedet hvis jeg bare har indeks? 

Jo Helgestad: Med indeks gir du deg selv markedets avkastning minus minimale kostnader. Legger du til et begrenset innslag av aktive fond, får du både billige basiskalorier og krydderet som kan gi ekstrasmak. 

Hva om jeg finner et aktivt fond som har slått markedet fem år på rad? 

Historisk meravkastning er ingen garanti, men grunnleggende analyse av kostnader, forvalterbytter og strategidisiplin kan forbedre oddsene. 

Er indeksfond alltid best? 

Nei. Ønsker du risikodemping, bransjespesialisering eller ESG‑profil som avviker fra brede indekser, vil et aktivt mandat fylle tomrommet. 

8. Konklusjon: Finn balansen som passer deg 

Forskningen støtter indeksfond som en rimelig og robust basis, men uro i verdensøkonomien kan gjøre selektiv aktiv forvaltning attraktivt. Spørsmålet er ikke «enten eller», men hvor mye og hvorfor. Vurder hvor stor andel av porteføljen du er villig til å eksperimentere med – og betal aldri mer enn nødvendig for forventet merverdi. 

Handling nå: Logg inn i nettbanken, noter årlig kostnad (TER) for hvert fond og vurder om de aktive posisjonene virkelig tilfører noe som en billig indeks ikke kan gi. Kostnadsfokus og rasjonell grunn til hvert fond er nøkkelen til en portefølje som tåler både solskinn og storm.