Korona-smitten i verden er høyere enn noensinne og uroer finansmarkedene. Det betyr at verdensindeksen – tross den gradvise gjenåpningen av samfunnet – har vært nokså flat fra 1.mai til nå (+4% hiå). Forut for dette husker vi en solid berg-og-dalbane med positive 10% frem til 20.feb., fallet på nær 25% fram til medio mars, og deretter den kraftige oppgangen på 20% fram til 1.mai. – Alle verdier i prosentpoeng (absolutte tall), NOK og fom. 1.jan. Selv om korona er det altoverskyggende, og styrer såvel oljepris som renter og valuta, har Trumps tiltakende kritikk – og trusler om ytterligere handelsrestriksjoner – igjen forsuret stemningen. Likevel nådde nylig amerikanske børser all-time-high. Så enorme stimuli i form av renter, kvantitative lettelser og direkte støtte har definitivt hjulpet. Og ikke minst finnes det knapt alternativer til aksjer. Også det norske markedet har svingt, fra 0 før “stupet”, til minus 30% og videre opp til minus 8% pr 8.juni. Pt har Oslo børs falt tilbake til minus 13% hiå.
Hvordan har vi klart å rådgi med dette rammeverket? Jo, bedre enn noen gang! Vi ligger nå rundt 16% hiå., dvs. 12% foran verdensindeksen. -Og 29% foran Oslo børs! Vi har truffet på bransje og geografiske markeder, og om vi fikk en bom i et forsøk på å sikre noe av oppgangen, har dette vært meget bra! Positivt for fremtiden er videre gjenåpning av samfunnet i de land som trolig er gjennom den verste korona-smitten (nå er epi-sentra i Brasil, India og Afrika). Potensielle utfordringer er det nok av; nye smitteforekomster, Trump (Kina og presidentvalget), hvordan selskapene klarer seg når støtten reduseres, arbeidsledighet, mm.
Noen linjer om arbeidsmetodikk: Jeg bruker mye tid på å sjekke om fondene leverer som forventet. “Resultatlister” ajourføres og ikke-fungerende lukes ut. Totalmarkedet på rundt 800 fond (hos Nordnet) screenes jamnlig og nye trender, risikoimpulser, politiske, pengepolitiske og geografisk nyheter og utvikling, samt aktuelle bransjer, identifiseres. Fondsleverandører og ikke minst fond må sjekkes for kostnader og rating, før de testes i “treningsporteføljer”. Til slutt vil de mest potente anbefales kunder. Like avgjørende – har dette mening, gir det merverdi? På det detalj- og erfaringsnivå vi nå har kommet, mener jeg det (se Resultater på hjemmesiden). Det er likevel ingen tvil om at indeksfond kan være meget bra for den jamne sparer. Men også her må det gjøres valg – hvilken indeks, fordelingen mellom dem, leverandør, mm. Og – ikke minst – i hvilken grad har man tid og interesse til å opparbeide seg den tryggheten man trenger for å treffe gode beslutninger i mer krevende, men ofte mer avkastningssterke fond?
0 kommentarer